Tale ved Fridtjof Nansen-statuen 17. mai 2017

17 mai

I dag minnes vi Fridtjof Nansen ved Per Ungs statue. Statuen ble avduket 150 år etter hans fødsel. Fridtjov var en unik norsk naturforsker, diplomat og filantrop. Han var gift med Eva Nansen og far til Odd Nansen. Han ble født i 1861 og døde den 13. mai 1930 på Polhøgda på Fornebu.

Norge tok avskjed med Fridtjof Nansen på selveste 17. mai for nøyaktig 87 år siden. Enorme mengder hilsener strømmet fra alle verdenshjørner, fra konger, regjeringer, vitenskapsmenn, fattige, forfulgte og statsløse som mintes ham i dyp takknemlighet.

I 1922 fikk Fridtjov Nobels fredspris. Gjennom sitt utrettelige engasjement var Fridtjof Nansen en uredd person som engasjerte seg i forløperen for FN, Folkeforbundet etter den blodrøde 1. verdenskrig og den russiske revolusjonen. Nansenpasset sier det meste om hvilken tillit hans navn hadde opparbeidet seg i verdenssamfunnet. På mange måter kan dagens flyktningestrømmer fra Asia og Afrika minne om situasjonen nær 100 år siden. Den gangen var problemet 2 millioner russiske flyktninger, flere hundretusen krigsfanger og utveksling av flere hundre tusen grekere og tyrkere. Katastrofene sto i kø både i øst og sør i Europa. Nansen brukte Nobelprismidlene i sitt humanitære arbeid.

Nansen hadde troen på at vanlige mennesker kunne løse store oppgaver. Det hadde han vist gjennom sine dristige polferder. Han trodde at fattige og forfulgte kunne få meningsfylte liv om verden ga dem innpass og muligheter. I hvert individ, hvert folk og hver kultur så Nansen positive muligheter. Mangfoldet var en fornyelseskilde – både mellom menneskene og i naturen.

Hver og én av oss er Fridtjov Nansen takk skyldig. Fridtjof Nansen gikk foran som et eksempel på hva det betyr å være nordmenn. Vi har en historisk forpliktelse til å ikke bare være oss selv nok.

Fridtjovs sønn Odd Nansen, fange på Grini og i Sachsenhausen uttalte etter krigen: «Den verste forbrytelse du kan begå i dag, er å glemme det som skjedde, og synke tilbake i likegyldighet – det som skjedde var verre enn du aner – og det var likegyldigheten hos menneskene som lot det skje».

La oss på denne 17. mai være stolte av at vi bor på det samme området som Fridtjov Nansen bodde på. Men sist og ikke minst at vi bringer videre hans eksempel om evnen til å ikke være likegyldige når enkeltmennesker utsettes for urett, forfølgelse og kriser.

Vi lyser fred over Fridtjov Nansens minne!

Fornebulandet Vel v/ Frank Roland

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.