Råd fra vellet til kommunen om videre utbygging på Fornebu

1 jun

En stor gruppe fra Fornebulandet Vel jobbet fra torsdag til sent søndag kveld med futurekommentarer og råd til Bærum kommune rundt forslag til økt utbygging på Fornebu. Du kan lese hele vår rapport nedenfor.

Det kommer flere anledninger fremover til å gi tilbakemeldinger. Vellet har bl.a. avtalt kvartalsmøter med rådmannen. Vi savner engasjement og tilbakemeldinger fra Rolfsbukta, Fornebuporten, Langodden og Lagåsen i denne prosessen, og oppfordrer flere om å komme med tilbakemeldinger og idèer. Kanskje du kunne tenke deg å være med jobbe med slike saker sammen med oss?

Kommentarer til rapporten «Planfaglig vurdering av økt utbygging på Fornebu av 07.03.2015»

Bakgrunn

I rådmannens anbefalinger under folkemøtet på Scandic Hotel Fornebu 12.05.2015 og i mandatet til planrådsgruppen nedsatt av Bærum kommune i oktober 2014 går det tydelig frem at kommunen v/rådmannen mener at det er nødvendig og mulig med en høyere fortetting i boligområdene” (sitat). Det er et underliggende premiss som vi tar utgangspunkt i.

Ordføreren innledet med å si: ”Den unike naturen og dyrelivet (på Fornebulandet) skal være til glede både i dag og i morgen”. Vellene stolte og glade over at kommunens øverste leder så klart legger premissene for at naturen på Fornebu skal tas godt vare på.

Beboerne følger med argusøyne de stadige nye forslag til økt antall boliger, innbyggere og arbeidsplasser på FornebuIandet. Resultatet er økt press på naturreservatene. Det er derfor svært viktig at Bærum kommune har sterkere fokus på konsekvensene av det økte presset og sørger for at naturen ikke forringes eller tråkkes ned.

Under henvisning til planrådsgruppens rapport oppfordret rådmannen under folkemøtet beboerne til å komme med synspunkter innen høringsfristen 31.05.2015. Sitat: ”Vi skal lytte til alle innspill, og skal ta stilling til konkrete forslag i saken.” Senere på året vil det bli fremmet en politisk sak om fremtidig utbygging på Fornebu.

Vellene leverte detaljerte merknader til ”Kommuneplanens arealdel 2015-2030”, datert 14.12.2014 (arkivsak 12/23153). Her går alle fire Vellene i hovedsak inn for å opprettholde KDP2 som basis for videre utbygging. Merknadene her er omfattende og godt begrunnet, og vi henviser derfor til dette skrivet i sin helhet som utgangspunkt for Vellets innspill til den foreliggende planrådsrapporten.

Først og fremst vil vi si oss godt fornøyd med rapportens understreking av behovet for evalueringer/konsekvensanalyser, både i forhold til utbyggingen så langt og i forkant av videre utbygging. Den stiller gjennomgående mange kritiske spørsmål, og for oss som allerede har bosatt oss på Fornebu, er denne rapporten mer i tråd med våre synspunkter enn utbyggingsforslagene fra OBOS og andre aktører. Rapporten er ellers helt klar på at føringene i KDP2 og bomiljøveilederen må tas på alvor, det understrekes gjennom hele rapporten.

I tillegg til de nevnte merknadene av 14.12.2014 følger vi oppfordringen fra rådmannen om ”konkrete forslag” i forhold til planrådsgruppens rapport, og ønsker å understreke følgende sentrale punkter.

Hovedoppsummering

Planrådsgruppen stiller mange gode spørsmål og gir mange gode råd til Bærum kommune. Imidlertid er vår tilbakemelding at rapporten har en begrenset verdi da kun en håndfull arkitekter har deltatt i arbeidet i en begrenset tidsperiode, sakens omfang tatt i betraktning.

I vår tilbakemelding peker vi på det vi anser som gode punkter i rapporten samt på viktige forhold som er behandlet for lett eller rett og slett glemt. Ikke minst ønsker vi å gi konkrete råd om hvilke tiltak kommunen må foreta seg for at Fornebu-utbyggingen også i den neste fase skal sluttføres og evalueres som nok et vellykket prosjekt i europeisk målestokk.

Hovedmomenter:

  • Planrådsgruppens anbefaling om å evaluere fase 1 må følges og gjøres grundig før ytterligere utbygging foretas.
  • Kommunen må ta på alvor den begrensede kapasiteten på både trafikal, sosial og grønn infrastruktur som eksisterer på Fornebu.
  • Den unike naturen og dyrelivet skal være til glede både i dag og i morgen.
  • Fornebu må bli mer enn boliger og næring.
  • Den opprinnelige forutsetningen om automatbane, som nå er omgjort til Metro, endrer ikke på forutsetningene knyttet til 6300 boliger i det opprinnelige vedtaket i KDP2
  • Det er i dag ikke bare arbeidstakerne som blir sittende fast når det er arrangementer på Telenor Arena, men også beboerne. Denne flaskehalsen må ikke forverres før Metro er på plass og ytterligere utbygging må innstilles til denne er etablert.
  • Rapporten stiller spørsmål ved belastningen på sosial og grønn infrastruktur og i hvilken grad en økt utnyttelse er forsvarlig.
  • Det framkommer ikke at friområdene ikke bare brukes av beboere på Fornebu/ Snarøya – men også av besøkende fra store deler av østre Bærum og vestre Oslo – særlig gjelder dette svømmehall, hundeparken, marinaene og friområdene. Dette betyr at trafikal, sosial og grønn infrastruktur er i realiteten ytterligere underdimensjonert og presset enn det fremkommer i rapporten.
  • Et hovedspørsmål fra oss som allerede bor i området er om det faktisk finnes arealer/ tomter som kan benyttes til det økte behovet for sosial infrastruktur og da særlig idrettsanlegg, om en ytterligere fortetting skal gjennomføres.
  • Vi forutsetter en regulering av Telenor Arena slik at virksomheten her støtter også lokale behov og ikke minst at konsekvensene ved bruk skaper minst mulig trafikale problemer.

Grå struktur – trafikkforhold

Når det gjelder trafikal infrastruktur, er hovedspørsmålet hvordan økt utbygging vil påvirke trafikksituasjonen på Fornebu. Kapasitetsproblemene som vil oppstå på lokalveinettet ved en økt utbyggingsgrad, drøftes ikke i rapporten. Dagens veinett med Forneburingen har trolig ikke engang nok kapasitet til den allerede vedtatte utbyggingen. I tillegg til beboere skal veinettet brukes av besøkende, kunder til Fornebu S, andre idrettsklubber som har treningstid på Fornebu, badegjester om sommeren samt alle som bruker Storøya/Nansenparken som rekreasjonsområde og større arrangementer på Fornebu Arena og de 3 hotellene på Fornebu.

Vi vil også understreke at det ikke bare er arbeidstakerne som blir sittende fast i trafikken når det er arrangementer på Telenor Arena, men også beboerne. Dagens situasjon er ikke tilfredsstillende. Hvordan trafikkbildet vil se ut med 6300 boliger eller med noen tusen boliger i tillegg, er bekymringsfullt. At folk står i kø er én ting, men tilgangen for nødetatene vil bli altfor dårlig mange timer i døgnet. Problemet er at det neppe vil være ønskelig for noen utbyggere å avsette areal som trengs til vei, men her må det stilles krav.

Rapporten forutsetter at all trafikkvekst skal tas kollektivt, uten i det hele tatt å se på om det er realistisk. Forskning viser at det ikke er mulig å flytte all nyskapt trafikk over på kollektivt. Da man vedtok 6300 boliger på Fornebu var det med en forutsetning om bl.a. førerløs svevebane for å kunne ta unna trafikk. Dagens Metroforslag har ikke nevneverdig økte kapasiteter enn beregningsgrunnlaget i 1999. Videre finner vi ikke at rapporten sier noe om hvordan den foreslåtte økte utbyggingen vil påvirke de myke trafikantene. Alle erfaringsdata viser at gående og syklister har tredoblet risiko i trafikken. Med flere tusen ekstra biler på et så begrenset område som Fornebu, så vil konsekvensen være en kraftig økning av antall ulykker med myke trafikanter involvert.

Ideen med grendesenter er god, men plassering av barnehager og skoler ved siden av hverandre er lite heldig. En av de farligste situasjonene for barn i trafikken er der vokse slipper av barn ved skolene. Når en da genererer masse ekstra trafikk ved å legge barnehagene i det samme området, skaper dette unødig mange farlige situasjoner for de små barna som bør gå til skolen. I tillegg er det å legge barnehagene ytterst på Fornebu med på å generere masse unødige bevegelser med bil og i strid med miljømålene som er satt for området.

Siden det allerede nå er mangel på parkeringsplasser på Fornebulandet, opplever vi mye kjøring på gangveiene av folk som parkerer på friarealene. Uklart ansvarsforhold gjør at en stort sett ikke har noen sanksjonsmuligheter ovenfor denne praksisen. Politiets knappe ressurser gjør at kontroll av kjøring på gangveiene ikke er en særlig prioritert oppgave. Parkeringsnormen er åpenbart underdimensjonert og må revurderes i fremtidig reguleringsplan. Fjernvirkning av arbeidstakere eller konsertdeltakere som parkerer i området gjør parkeringssituasjonen uholdbar og kapasiteten er åpenbart sprengt.

Snarøyveien fra Piloten til Hagebyen er det regulert inn en støyskjerm langs veien. Denne må på plass av sikkerhetshensyn for barn og for å få ned støy fra trafikk. Lekeplasser er i dag utenfor den akseptable støygrense som er vedtatt i perioder med mye trafikk. Det er satt til side penger til dette av utbygger og pengene skal tas av utbygger og sameiene. Likevel er ikke denne støyskjermen kommet opp enda, så dette må det nå settes fart på.

Rapporten stiller spørsmål ved belastningen på sosial og grønn infrastruktur og i hvilken grad en økt utnyttelse er forsvarlig. Men det framkommer ikke at idrettsanleggene og friområdene ikke bare brukes av beboerne på Fornebu/ Snarøya, men også av befolkningen i store deler av østre Bærum og vestre Oslo, særlig når det gjelder svømmehall og friområder. Sosial og grønn infrastruktur er derfor ytterligere underdimensjonert og presset enn det som fremkommer i rapporten. Et kan stille spørsmålet om det faktisk finnes arealer/tomter som kan benyttes ved økt behov for sosial infrastruktur, særlig idrettsanlegg.

Fornebu ble planlagt som et svært miljøvennlig område. Vi som bebor området skulle bruke kollektivtrafikk og svevebane. Antall barnefamilier som flytter til Fornebulandet har overrasket alle. Når barnehagene både er for få og de legges langt unna kollektivknutepunktene, så oppstår behovet for økt bilbruk og mer enn en bil per familie. Parkeringsproblemene er store i alle sameiene som er innflyttet. Mange har en daglig kamp om å få p-plass til sin bil nr. 2. Sameiene svarer med private parkeringsselskaper, som har gode dager på Fornebu. Tilsvarende er det ikke regulert en eneste p-plass for mopeder eller motorsykler i noen av sameiene på Fornebulandet.

Miljøsatsingen på Fornebulandet er godt tilrettelagt i form av sykkelstier, men praktiske tilrettelegging for sykkelparkering under tak mangler flere steder både på Technopolis og i mange sameier. Innfartsparkering v/ fergekai i Rolfsbukta savnes. Rapporten sier ikke noe om hvordan den foreslått økte utbyggingen vil påvirke de myke trafikantene.

Hvordan en i dag løser trafikkavviklingen rundt Telenor arena ved arrangementer er også en lite heldig løsning, og hvordan skal man løse dette i fremtiden når det er 6300 eller flere boliger på Fornebu er for oss en gåte. En kan jo ikke stenge hele Fornebu hver gang det er noe på arenaen?

  • Barnehager må plasseres slik at de genererer minst mulig bilbruk.
  • Det må legges til rette for p-plasser for mopeder og motorsykler.
  • Flere sykkelparkeringsplasser må etableres under tak v/ busstopp o.l.
  • Det må bli gratis p-plasser på kjøpesenter og på bedriftene i området utenom normal kontor- og åpningstid for å avlaste mangel på p-plasser
  • Flere p-plasser for bil (parkeringsnormen på Fornebu er for streng)
  • Krav om el-billadestasjoner i nye sameier
  • Overbygde sykkelparkeringer v/ kollektivknutepunkter
  • Det må planlegges bilfrie over- og underganger på steder hvor det planlegges økt trafikk.
  • Det må utarbeides en risikoanalyse og plan for Fornebu som dokumenterer sårbarheten ved større ulykker og hvordan dette løses med tilgang på nødetater.
  • Den planlagte Metroen innebærer ingen større kapasitetsendring enn den tidligere planlagte førerløse banen. Hvordan kan man på dette grunnlaget gå inn i diskusjon om økt utbygging sett opp mot en faktisk utbygging av bane, når grunnlaget til å håndtere den økte trafikken ikke er tilstede?
  • Det må utarbeides en ny analyse og evaluering på plass hvor en ser på dimensjonering og kapasitet med hensyn til trafikal, sosial og grønn infrastruktur.

Grønn struktur

Vi vil trekke frem spørsmålet om naturvern sett i forhold til ønsket om økt fortetting på Fornebu-halvøya, uansett antall boliger som vurderes utover de vedtatte 6300. Naturvernhensynet drukner lett i diskusjonen om bl.a. økonomiske og trafikkmessige forhold. Det er viktig å understreke at et økt antall mennesker som ferdes på et begrenset område vil medføre et enda større fotavtrykk enn det som det er lagt opp til i KDP2.

Naturreservatene på Fornebu må få et større vern. Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi. I vårt nærområde har vi store naturreservater i form av våtmarksområder som vil bli satt under ekstremt stort press ved videre boligfortetting. Utbyggingen må skje varsomt for å bevare det sårbare miljøet med Norges rikeste artsmangfold og betydelige rødlistearter.

Ifølge Miljødirektoratets Naturbase, under punktet ”Naturvernområder”, kan vi lese at Bærum kommune totalt har 36 naturreservater. Det vil si områder underlagt naturmangfoldlovens strengeste vern, slik det går frem ovenfor. Av Bærums 36 naturreservater befinner 10 seg i Fornebu-området, medregnet øyer og skjær, altså nærmere 1/3 av de strengest vernede områdene i hele kommunen. Fornebulandet har med sin unike strandlinje allerede stort påtrykk av besøkende i hele sommersesongen, med stor aktivitet tett inntil naturreservatene på Storøya, i Koksabukta og andre steder. Buffersoner er det dårlig med, oppslag om naturens sårbarhet er svært beskjedne, og båndtvangen blir slett ikke overholdt av alle. Slitasjen er allerede stor, i forhold til de unike våtmarksområdene og kalktørrengene.

Fornebulandets strandsoner, spesielt Storøykilen og Koksabukta, består av våtmarker og sivenger samt kalktørrberg, som alle er truede naturtyper. Våtmarkene er svært viktige som raste – og hvileplasser for trekkfugler vår og høst, samt hekkeplass for andre fuglearter. Dette gjør området viktig både i norsk og europeisk sammenheng og dagens vern og oppsyn er ikke gode nok. Fornebulandet er det stedet i Oslo og Akershus der det er observert flest antall fuglearter, og kalktørrbergene huser flere rødlistede plante- og insektarter, blant annet planten Dragehode og Dragehodeglansbillen som lever på den. Spesielt er billen utrydningstruet.

Fornebulandets naturreservater er svært sårbare og det skal lite til for å ødelegge disse uerstattelige verdiene. Naturverdiene på Fornebulandet er bevart i rimelig god stand til nå fordi de bare var utilgjengelige for allmennheten, så lenge flyplassen lå der.

Vi som bor på Fornebu ser en rask endring i dyrelivet og negativt press på miljøet. Lagmannsodden er mest sannsynlig på grunn av ulovlig fisking i hekketiden på 3 år blitt helt tom for hekkende fugler på et sted hvor det før var et yrende fugleliv. Videre ser vi at grunneierne fjerner søppelkasser for å spare penger og at hundeposer og søppelmengdene øker i grøntområdene. Videre er det eksempler på at fuglehunder slippes inn bak gjerdene i f.eks. reservatet på Storøya. I vårt nærområde har vi 10 naturreservater i form av våtmarksområder og øyer som vi bli satt under ekstremt stort press ved videre boligfortetting.

  • Naturreservatene på Fornebu må få et større vern.
  • Utbyggingen må skje varsomt for å bevare det sårbare miljøet med Norges rikeste artsmangfold og betydelige rødlistearter.
  • Helårs båndtvang må vedtas av kommunestyret for hele Storøya og Lilløya. Løshunder og menneskers ferdsel gjennom sivengene, spesielt i hekke- og yngletiden, har allerede skapt dårligere forhold for dyre- og fuglelivet i området.
  • Flere mindre grøntarealer (jfr. Mortenskogen på Snarøya) må reguleres som friarealer til allmenn benyttelse. Dette vil også sikre at skolene, barnehagene og speidergruppene med mer har naturområder for fri utfoldelse.
  • Miljøverndepartementets krav om at Kilen sjøflyklubb må avvikles eller flyttes innen 1. januar 2015 må respekteres av Bærum kommune. Sjøflyklubbens plassering i hjertet av et naturreservat og som nabo til en kommende kirkegård kan ikke lenger forenes med den langsiktige forvaltningen av dette unike området.
  • Bedre sikring og oppsyn av de vernede sonene må på plass. Befolkningen på Fornebulandet og besøkende til området, må bevisstgjøres på at her er mennesker og hunder inntrengere i et unikt landskap og at de må ferdes her på naturens premisser. Det er derfor mye av strandsonen er vernet som naturreservater.
  • Informasjonstavler og flerspråklig skilting må på plass. Det å bo tett innpå et så fantastisk naturområde, er en verdifull gave som innbyggerne skal være stolte over og behandle med respekt. Det må derfor settes opp informasjonstavler ved naturreservatene, som forteller om deres unike verdier. Skolene, barnehagene og Lilløyplassen i området må bruke disse kunnskapene i undervisningen.

Forvaltningsmodellen på Fornebu

Forvaltningsmodellen på Fornebu viser seg å være til stor bekymring og besvær for beboerne og er ofret lite plass i Planrådgruppens rapport. Fornebulandet har en tung forvaltningsmodell som i praksis oppleves både tungstyrt og udemokratisk:

  1. Sameiene/fellessameiene velger representanter til Huseierforeningene
  2. Huseierforeningene til Fornebu Driftsforening
  3. Fornebu Driftsforening er øverste forvaltningsnivå

Alle forvaltningsledd har respektive ansvar for forvaltning av bl.a. egne grøntområder, stier og veier.

Øverste nivå; Fornebu Driftsforening har ansvar for Fornebu Felles som utgjør hovedandelen av parkområdene på Fornebu. Driftsforeningen vil være styrt av Obos, inntil Fornebulandet er ferdig utbygd. Forvaltningsmodellen er lite demokratisk hvor Obos er gitt en urimelig særstilling i lang tid fremover rundt forvaltning av fellesområdene og hvor de fleste beboerne (ikke alle!), må betale for alle forvaltningsnivåene og for vedlikehold av parkområdene som er åpne for allmennheten. Det er urimelig at kun deler av beboerne på Fornebu skal betale denne ekstraskatten for områder som hele Stor-Oslo benytter seg av i tillegg til at beboerne har betalt betydelige beløp for infrastrukturen når leilighet ble kjøpt.

I tillegg til overstående består Fornebulandet av et konglomerat av eiere/forvaltere som OBOS, KLP, Koksa Eiendom, Aker, Telenor, Technopolis, Aker, Statens Naturforvaltning med flere. Dette gjør det svært vanskelig å finne ut av hvem som både er reell grunneier og hvem som har ansvar for drift og vedlikehold på det enkelte område. I tillegg har kommunen ansvar for deler av gang-/sykkelstinettet (men ikke alt). Det å finne rette vedkommende når feil oppstår er i svært mange tilfeller en svært vanskelig oppgave.

Vellene har i året som har gått brukt store ressurser på å dokumentere manglende interesse og fokus fra både kommunen og private grunneiere på forvaltning og videreutvikling av våre flotte fellesområder. Vi har møtt alt fra positiv forståelse ved at negative forhold har blitt rettet opp til at søppelkasser og kyststien nektes vedlikeholdt da grunneier «ikke har noen inntjening på disse områdene».

  • Vellene vel ber om en kritisk gjennomgang av forvaltningsmodellen og vi ber konkret om at Fornebu Driftsforening overtas av Bærum kommune, både økonomisk og forvaltningsmessig.
  • Kommunen må ta overta all drift av felles park- og friluftsområder på Fornebu, inklusive søppelkasser og kyststier.
  • Park- og grøntområdene må sees i sammenheng og kommunen må sikre at intensjonene for området opprettholdes og at videreutviklingen av områdene skjer på en planmessig og god måte. Tuftepark er at av slike initiativer.
  • Fugletittertårnet som var en gave fra bl.a. Norske Skog og som ble revet på grunn av mangelfullt vedlikehold av kommunen, må på plass igjen. Det nye fugletittetårnet må få avsatt midler til vedlikehold og Vellene må involveres.
  • Grunneiere som nekter å vedlikeholde fellesområdene må få klare ordre fra kommunen.

 

Fornebulandet, mer enn boliger og arbeidsplasser?

Planrådsgruppen legger i rapporten mye vekt på boliger og næringsarbeidsplasser, men liten vekt på forhold og tiltak som gi området merverdi ved å bygge på de grunnverdiene og ressursene som allerede finnes. I tillegg ser vi at øynene for ofte settes på Fornebu isolert og ikke i en total sammenheng med de øvrige nærområdene.

På Fornebu ønsker vi som bor her at det skal være som å bo på Røros eller i jugendbyen Ålesund, der omgivelsene er fantastiske og at det å besøke Fornebulandet skal være en attraksjon i seg selv som folk kommer langveis fra for å oppleve. Vi ønsker at Fornebuerklæringen skal leve videre og bidra til mangfold av aktiviteter og arenaer som engasjerer og aktiverer, det være seg beboere, arbeidstakere, mosjonister, pensjonister, badegjester, studenter, bestemødre, kunstnere, tilreisende og alle andre som måtte ønske det.

Flere har reist forslag om interessante tanker og bruk av det uregulerte området rundt Sjøflyhavna og det mulige nye området som kan etableres nå 200 000 trailerlass med stein skal tas ut til Metro.  Terje Lunder (86) lanserte en svært spennende idé med molo, akvarium med laks, sel og andre sjøvesener i Rolfsbukta. Hva med å bygge dette etter mønster av det populære Gøteborgs Universeum med fokus på havet, miljøet ved sjøen og nøkkelteknologiene Fornebu representerer? Molo kan også legges til rette for utlån av fritidsbåter, kajakker, kite-/surfing- og dykkerutstyr. Området kan få status som Oslo-områdets nye Pier 39 / Sausalito!

Fornebu må ta vare på Gamle Fornebu og det unike miljøet rundt Lilløyplassen naturhus. Lilløyplassen   som nasjonalt våtmarksenter og det fremragende fagmiljøet gir barn og ungdom en unik innsikt med sin praktiske læringstilnærming. Det er viktig at senteret gis midler og lokaliteter som er nødvendig for å opprettholde dette svært viktige miljøet.

Gamle Fornebu og de 80 kunstnerne setter farge på Fornebu og de ulike muséene bidrar til kulturelle samspill og muligheter fremover.  Området må i større grad involvere de som bor på Fornebulandet og tilby aktiviteter til beboere i alle aldre. I dag må barn og ungdom ut fra Fornebu i den verste rushtrafikken for å delta på Kulturskolen og andre aktiviteter som det mangler lokaler til på Fornebu.

De tre overstående idéene vil øke behovet for regulær fergetrafikk mellom Nesodden, Bygdøy (alle muséene), Lysaker, Aker brygge, Vollen (Kystkultursenteret) og Sjøflyhavna. Et slikt transporttilbud vil være relevant når det gjelder attraksjoner for turister, pendlertrafikk og fastboende. Både Ruter og Fylkesordføreren er klare på at fergen fra Aker brygge til Fornebu vil opphøre (2021?) når Metroen åpner. Med en mer helhetlig tenkning, så er det kanskje ikke riktig å legge ned båttilbudet. Ved å løfte fremtidsvisjonene for området videre, så kan vi igjen imponere omverdenen med nye priser for byplanlegging og moderne miljøtenkning. Kyststripen rundt Oslo er et unikt område som må sees i en større sammenheng og som kan ta Smart City tankegangen videre med et unikt og miljøvennlig el-fergesystem.

Vi foreslår følgende tiltak for å gjøre Fornebulandet til mer enn boliger og næring:

  • Bygge på den unike kystnaturen Fornebulandet representerer (Universeum)
  • Utvikling av lokal kultur for alle
  • Utvikling av området rundt Sjøflyhavna kro (Akvarium)
  • Tilrettelegge for fergetrafikk i Oslofjorden med Fornebu som et naturlig stopp
  • Næring bidrar nødvendigvis ikke til et godt bomiljø. Etter endt arbeidstid er områdene øde og forlatt. Næringsbyggene har i utbyggingsavtaler(Grunneierbidrag) forpliktelser til å bidra til baneløsningen. Hvis økt næringsutbygging skal skje, hvor skal det i så fall skje? Hvis økt næringsutnyttelse skal kunne finne sted må dette gå på bekostning av boligbelastningen, slik at totalbelastningen er lik. Dimensjoneringer og kapasiteter i området er i stor grad uendret og vil være upåvirket i en slik transformasjon.

Sosial og teknisk infrastruktur

Kultur- og kirkebygg, bibliograf

Planrådsgruppen skriver: «Det er vedtatt bygging av et kombinert kirke- kulturhus, som i tillegg til kirken skal inneholde viktige fellesfunksjoner for Fornebu som dagsenter for eldre, utvidet helsestasjon, teaterscene og bibliotek mm. Utførelsen av kirke- og kulturbygget bør igangsettes tidlig i utbyggingsfase 2.»

Vi observerer at det planlagte kirke-/ kulturhus er en kostnadspost for kommunen som stadig dyttes inn i fremtiden. I løpet av kort tid er vi rundt 7 500 nye beboere på Fornebu som konsekvens av fase 1 og 2 500 nye boliger. Vi trenger en felles kulturell møteplass utenom de mange boligplassene og arbeidsplassene. Vi støtter derfor fullt ut planrådsgruppens anbefaling om å igangsette kirke- og kulturbygget tidlig i utbyggingsfase 2.

Vi oppfordrer også kommunen til å tenke nytt rundt bibliotektjenesten. Godt over hundre «åpne bibliotek» i Danmark har fått selvbetjent åpningstid, i tillegg til en begrenset, betjent åpningstid. Videre er bibliotekene ofte kombinert med andre kulturtilbud som kino, andre kulturtilbud og kafeer.

Bærum kommune hadde klare visjoner for Grendesentrene som sosiale møteplasser for alle aldre med offentlige tjenester i tillegg til ordinær skole. Som så ofte ellers så er det kulturtilbudet som kuttes når de store utbyggingsprosjektene skal trimmes.

Bibliotekene må fornyes og vil i framtiden være en viktig møteplass og informasjonsformidler. Historisk var et bibliotek gratis tilgang på litteratur, men i dag betyr et bibliotek mye mer. Det er en gratis møteplass hvor alle er velkomne, uansett. Det er en formidler av nyheter og ytringer, og slik sett en viktig brikke i vårt demokrati. Biblioteket er også viktig for nye nordmenn i integreringsfasen, som ved hjelp av bibliotekets internett kan holde kontakten med venner og familie i hjemlandet.

Bibliotektilbudet må gjøres tilgjengelig for alle og Bærum kommune må tenke nytt. E-bøker, strømmingstjenester og nye digitale bøker og avistilbud lanseres løpende og behovene vil endres. Vi ønsker at våre barn og unge skal få vokse opp med et moderne bibliotektilbud på Fornebu.

  • Etablering av nytt kirke- og kulturbygg må prioriteres og igangsettes tidlig i utbyggingsfase 2.
  • Grendesenterne må åpnes for kostnadsfri bruk innenfor åpningstiden for sameier, huseierforeninger og organisasjoner på Fornebulandet slik at de får den funksjonen de var tiltenkt.
  • Kommunen må snarest etablere et åpent og moderne bibliotek på Fornebu.

Idrett

Antall planlagte idretts- og svømmehaller og utendørs idrettsbaner på Fornebu er kraftig underdimensjonert selv etter KDP2s planlagte 6300 boliger. Selv da vil Fornebu isolert ligge langt under landsgjennomsnitt og Oslo! Ved en eventuell ytterliggere fortetting vil dette bety at Fornebu kommer håpløst langt unna et rimelig behov for idrettstilbud. Anleggene på Storøya og Hundsund befolkes av klubber som ikke opprinnelig er fra området, og tilgang til innendørs anlegg og fotballbane er allerede begrenset.

Om en ikke allerede har kajakk før en flytter hit så er det mange som anskaffer seg kajakker som oppbevares på den enkeltes veranda, skrus opp på vegger og i garasjeanlegg. Det er allerede investert i flere hundre kajakker. Utfordringen knyttet til oppbevaring gjør at det blir kronglete å få kajakken på sjøen og de blir derfor lite brukt.

Disse forholdene vil potensielt generere ytterligere trafikk ut og inn av Fornebu. I tillegg genererer jo strandområdene på Fornebu trafikk fra Bærum og Oslo vest.

  • Kommunen må planlegge for ytterligere minst 3 svømmehaller og 10 fotballbaner, for å komme opp på et nivå som i alle fall samsvarer med Oslo!
  • Kommunen må legge til rette for tiltak i form av f. eks. kajakklubb som kan stå for lagring og utlån av kajakker nær sjøen.
  • Områdene rundt Sjøflyhavna må bygges ut til et område som gir sjøtilgang for alle med tilbud om leie av kajakker, kite-utstyr, surfebrett, SUP og småbåter. Allmenheten må sikres god tilgang til området.
  • Tilgang til kvadratmeter natur/ innbygger etter planrådsgruppens definisjoner, må minimum opp på Oslos nivå for utbyggingsfase 1 og 2. 

Boliger for ulike befolkningsgrupper

Vellene er kritisk til at det i mange sameier bygges svært like leiligheter. Noen steder bygges det i snitt svært store leiligheter (Storøya, Hundsund) og ved Fornebuporten i hovedsak små toromsleiligheter. Forskning viser at variasjon i boligstørrelser øker muligheten for livsløpsboliger, variert aldersfordeling, et bedre befolkningstverrsnitt, mindre gjennomtrekk og sist men ikke minst en mer et mer stabilt bomiljø.

Det har vært stort fokus på antall boliger som skal bygges, Vellene vil understreke at det er svært viktig at man i tillegg gjennomgår sammensetningen av bygningsmassen. Rapporten slår fast at det ikke finnes noen oversikt over verken størrelse eller eierform for de oppførte boligene.

Videre beskriver rapporten prosjekter med stor ensformighet i størrelse (f. eks. Fornebuporten). Ettersom man vet at boligbehovet varierer i ulike deler av livsløpet, vil en ensformig boligsammensetning innenfor et gitt område føre til lavere botid i delområdene. Dette vil gi konsekvenser ved at man får ustabile oppvekst vilkår for barn, lavere engasjement for nærmiljøet samt lavere nabokjennskap.

I dag ser vi en tendens til at mange småbarnsforeldre og eldre uten hjemmeboende barn har bosatt seg på Fornebulandet. Vi vil si at boligbehovet til disse gruppene er i stor grad oppfylt. Det er relativt sett få familier med barn i ungdomsskole/VGS-alder på Fornebulandet.  Dette er typisk familier med behov/ønske om større boenheter. Vi savner en mer helhetlig boligstrategi som gir småbarnsfamilier en mulighet til å ta et naturlig boligsteg videre på Fornebulandet i samsvar med livsløpet.

Mange eldre (60+) har flyttet til Fornebulandet. Så langt er det få ikke-kommersielle møteplasser og tilbud til denne raskt voksende aldersgruppen. En svært ressurssterk gruppe når det gjelder både økonomi, erfaring og kompetanse.

Kommunen må:

  • Skaffe oversikt over bygningsmassens sammensetning.
  • Sette konkrete krav til bygningsmassens sammensetning og boligstørrelse i de ulike delområdene.
  • Regulere med tanke på livsløpsboliger og sette krav til diversifisert boligsammensetning og boligstørrelser for å dekke boligbehovet gjennom hele livsløpet og for å sikre et best mulig bomiljø. Vi savner spesielt flere større boenheter tilpasset barnefamilier.
  • I større grad utnytte de eldres ressurser og tilrettelegge for møteplasser for de eldre.
  • Ta initiativ til at det tilrettelegges nye boformer (eldresameier etter dansk modell) som sikrer at de eldre kan klare seg lengst mulig i egen bolig og at de tilbys sikre og rike sosiale omgivelser. Denne gruppen har selv økonomi til å betale for tilbudet, men kommunen må tilrettelegge at det gis tilbud om denne boformen.

Eksisterende bebyggelse – hva kan vi lære av det?

Vi kjenner oss godt igjen i de forholdene og feilgrep Planrådsgruppen påpeker som i stor grad kunne være unngått om boveileder hadde blitt fulgt og om reguleringsprosessen hadde vært mer kritisk.

De mange uteområdene med lite hensiktsmessig arealbruk skaper frustrasjon i ettertid. Dette har endt opp med at de utbygde områdene i fase 1 er arrondert som et lappeteppe uten sidestykke.

  • Bærum kommune må støtte evaluering av realisert utbygging før utbyggingsfase 2
  • Evalueringen må spesielt fokusere på hvordan sikre at sosial infrastruktur følger de øvrige planene.
  • Trafikk-problematikk må tas på alvor og i størst mulig grad forhindres fremover.
  • Det må fokuseres mer på at de sjønære områdene som er igjen, kommer allmennheten til gode og at disse ikke ytterligere privatiseres for særinteresser.

Koksa som Fornebus identitetskapende sentrum

Planrådsutvalget argumenterer for og anbefaler i sin rapport at Koksa tomten i sammenknytning til det eksisterende Fornebu S skal utgjøre «Nærhetsbyen» på Fornebu. Dette er en anbefaling vi slutter oss til.

Det må etableres gode og åpne offentlige rom, som for eksempel torg og gater. Vi mener det er mest hensiktsmessig at man lar de offentlige rommene skape et naturlig sentrum på Fornebu.  Det er en dårlig løsning mener vi, å etablere et sentrum ved å fortette området med bygningsmasse.

For at man skal få et levende sentrum rundt disse offentlige rommene, er det derfor viktig at man oppnår en god kombinasjon mellom bolig og næringseiendom. En kan regulere bygningsmassen med høye 1. etasjer hvor for eksempel butikker, kaffer og spisesteder samt annen næring kan etablere seg, og ha bolig i etasjene over. Slik oppnår en sosialt liv i områdene gjennom store deler av døgnet og året.

  • Koksa etableres som Fornebus sentrum i sammen med Fornebu S og slik at det er intuitivt og enkelt å ferdes mellom de 2 områdene (gang/sykkelvei i glasstunell)
  • Et naturlig sentrum må etableres utfra gode offentlige rom, ikke gjennom fortetning med bygningsmasse.
  • Bygninger med kombinasjon av næring og bolig.
  • Det er helt åpenbart et behov for flere ulike møteplasser, arenaer og områder for ulik bruk som skal sikre et mangfoldig behov.

Medvirkning og deltakelse fra berørte parter

Vi støtter følgende uttalelse fra Planrådgruppen: «For å inkludere berørte parter i den fremtidige planleggingen vil vi anbefale at man 1) gjennomfører en helhetlig evaluering av utbyggingen så langt, 2) sørger for å involvere berørte parter tidlig i planprosessen videre, i tråd med intensjoner om medvirkning i lovverket og kommunens egne intensjoner om nye metoder for medvirkning.»

Fornebu-utbyggingen vil i fremtiden ha mange ulike interessenter og brukere

  1. Badegjester som skal på stranden
  2. Elever på skolene
  3. Deltakere på fotballcuper, arrangementer på hotellene / Telenor Arena
  4. Arbeidstakerne og besøkende til bedriftene
  5. Turister som kommer for å se på den prisbelønte Nansenparken
  6. Beboere og besøkende

Næringen og beboerne opplever i stor grad at det tas ulike hensyn og at det er ulike nivåer på dialogen. Næringsinteressene får fremme sin klagesang om forholdene, beboerne blir knapt nok hørt når man kommer med en god ide som å etablere enkelte bussavganger med returbussene for beboere i området.

Vi som ser trafikken litt utenfor Snarøyveien, konstaterer den lange køen av tomme busser som vender tilbake til Oslo, mens den lokale bussen har en uhensiktsmessig rute/stoppested for beboerne i området. Et annet eksempel er at man, uten å lytte til, eller kommunisere til beboerne i området, flytter en bussholdeplass nærmere arbeidsplassene/Fornebu S og lenger unna der majoriteten på Fornebu faktisk bor.

Hadde Vellene fått uttale seg kunne Ruter fått et genialt innspill som hadde løst returbussenes opphopingsproblematikk, trafikalt bedre flyt og samtidig nådd flere passasjerer. En klassisk Vinn-Vinn. Spør oss, vi ønsker å bidra til konstruktive løsninger.

Næringen på Fornebu skal selvfølgelig fortsatt høres. Fornebulandet Vel opplever i større grad at vi høres og at vi er i ferd med å få til en bedre og mer konstruktiv dialog. Folkemøtet som nylig ble avholdt er et godt eksempel på dette. Den forestående prosessen knyttet til en eventuell endring i Kommunedelplan 2, må man ta sikte på at det avholdes med høyere frekvens, en gang i halvåret er noe lavt. Det bør også være et forum for alle, det er åpenbart at det ikke deltar folk fra området når det koster penger å delta, det er i beste fall udemokratisk.

Utbyggere innen næringseiendom har i enda større grad en boligutbyggerne tatt sine gevinster og forlatt området, selv om det også er åpenbart at Fornebuboligspar heller ikke fremstår med noe positivt ettermæle i så måte. Vi oppfordrer til at det i fremtiden er EN arena for dialogen om utbyggingen. Dagens adskilte dialog fremstår ikke som hensiktsmessig og vanskeliggjør en helhetlig utvikling av området når det er vanskelig å se hele bildet.

Beboerundersøkelse på Fornebulandet

På selvstendig grunnlag er det utarbeidet og gjennomført en spørreundersøkelse. Innholdet benyttes i det fremtidige arbeidet rundt utbyggingssaken på Fornebu for å dokumentere hva vi som bor i området faktisk mener. Med den formidable responsen undersøkelsen har fått, er dette et hensiktsmessig verktøy for å dokumentere hva beboerne på Fornebu, Snarøya og Lysaker faktisk mener.

Foranledning

Flyplassen blir vedtatt nedlagt og man gjør en lang og grundig jobb med å vedta 6300 boliger i 1999 som blir prisbelønnet. Fra de som har bodd i området i mange generasjoner til de som har kjøpt og ikke har flyttet inn enda.

Utbyggere jobber aktivt med omregulering av nabotomtene i samme moment som de signerer kjøpekontrakter med de kommende beboerne. Utbygger har tillagt området mange egenskaper ved salg opp gjennom årene, her er noen eksempler; «Litt ferie hver dag», «Landlige områder», «Rolig», «Fredelig», «Luftig», «Gode lysforhold» og «Pusterom mellom fjorden og byen»

Forventning til beboerne i området, naboene, er at politiske beslutninger har forutberegnelighet og er etterrettelige.

Om Spørreundersøkelsen

Målgruppen er alle som bor i området Lysaker, Fornebu, Snarøya og Bærum for øvrig (er også medtatt ut fra prinsippet om at et innbyggerinitiativ innhenter en støtte fra kommunes beboere)

Distribuert til skolene, barnehagene, sameielag, sportsforeninger, Vellene, husmorlaget og til alle andre som vil dele og engasjere nærmiljøet i saken. Undersøkelsen har vært aktivert i perioden 16jan15 til 04mars15, til sammen 47 dager.

En besvarelse pr IP-adresse for å sikre seg mot skjevheter og at mange melder inn flere ganger. Alder og kjønn for å sikre seg en besvarelse med et representativt utvalg. 770 har vært inne i undersøkelsen på dette grunnlaget og besvart. Respondenter har etter eget ønske lagt igjen mailadresser for å motta informasjon om utbyggingen fra Vellene. Spørsmålene er vurdert og korrigert av uavhengige instanser for å få balanserte formuleringer i spørsmålene. Sluttrapporten overleveres Bærum kommunes politiske ledelse slik at de kan ivareta de har et godt beslutningsunderlag for å fortsatt standhaftig stå på i arbeidet med å lose Fornebu utbyggingen trygt i land mot 6300 boliger. Undersøkelsen er utarbeidet og distribuert på selvstendig grunnlag av redaktøren og overleveres Vellene for videre bruk og oppfølgning.

Verktøyet som er benyttet er SurveyXact, levert av Rambøl. Verktøyet benyttes av det offentlige i for tilsvarende kartlegging formål.

 

Analyser og funn

Besvarelser fra Lysaker 9%, Fornebu 52%, Snarøya 37% og Bærum for øvrig 2% gir en akseptabel fordeling av respondenter med tilknytning til området som er høringsberettiget i saken. Alderssammensetning med 6% under 30 år, 32% mellom 30 og 39 år, 35% mellom 40 og 49 år, 15% mellom 50 og 59 år og 13% 60 år og oppover er også en godt sammensatt representativ populasjon. Det samme er kjønnsfordeling med hhv 48%/52% Mann/Kvinne.

Nedenfor er spørsmålene og respondentenes oppsummerte svar;

  • Jeg har en forventning til at kommunens politikere holder seg til den vedtatte planen for Fornebu med fastsatte prinsipper for utbygging og 6300 boliger. 88% er helt eller delvis enig i dette
  • Fornebubanen er viktig for den videre utviklingen av Fornebu området. 93% er helt eller delvis enig i dette
  • Ferdigstilling av Fornebubanen må stilles som et krav fra kommunen hvis økt utnyttelse av området kan vurderes. 93% er helt eller delvis enig i dette
  • Jeg opplever at jeg har (tilfredsstillende) innsikt i de planer som foreligger for Fornebulandet. 37% er helt eller delvis enig i dette, hvor kun 12 % er enig i påstanden. For en utbygging i denne størrelsen burde det informeres langt bedre enn dette.
  • Det er greit at det bygges et flertall bygg på 12 etasjer. 89% er helt uenig eller delvis uenig i dette. 8% er positive.
  • Det er greit med 40 etasjes høyhus på Fornebu. 87% er helt uenig eller delvis uenig i dette. 9% er positive.
  • Utbyggerne er ansvarlig for å levere i henhold til de kvaliteter og beskrivelser de har angitt når de har markedsført Fornebu-området som f.eks. «et oppvekstparadis», «i naturlige omgivelser», og «tett på naturen». 95% er helt eller delvis enig i dette.
  • Det er enkelt å holde seg orientert om planer, endringer og dispensasjoner fra de vedtatte planene. 12% er helt eller delvis enig i dette. 65% er helt uenig eller delvis uenig.
  • Jeg er fornøyd med utbyggingen hittil. 54% er helt eller delvis enig i dette. 18% Hverken eller og 27% er Helt uenig eller Delvis uenig i dette.
  • Konklusjoner, Naboens holdning og synspunkt;
  • Befolkningen i området Lysaker Fornebu og Snarøya er klare i sin forventning til at den gjeldende kommunedelplanen med 6300 boliger opprettholdes (88%).
  • Det er en høy forventning til Fornebubane, men også at den realiseres før man skal kunne akseptere økt utnyttelse (93%).
  • Få beboere har god innsikt i planer, når vi spør om dette i to ulike spørsmål er det samsvar (12%).
  • Beboerne i området vil ikke ha hverken 12 eller 40 etasjer (90%). Et klart signal til politikerne og utbyggerne.
  • 95% vil at utbyggerne leverer i overensstemmelse med de egenskaper har tillagt området når de har solgt boliger de allerede leverte 2200 boligene. Konklusjonen er; ingen liker å bli lurt, hverken de som bodde i området før utbygningen og de som har kjøpt nytt. 
  • Over halvparten er fornøyd med det som er bygget hittil (54%)mens en tredjedel ikke er fornøyd (27%)

 Undersøkelsen underbygger at vi som bor i området ønsker å opprettholde den vedtatte kommunedelplanen. Alle kategorier beboere fra de som har bodd her i mange generasjoner til de som ikke har rukket å flytte inn enda, ønsker et område det som innehar de verdier og kvaliteter som er vedtatt i Kommunedelplan 2 for Fornebu og som utbyggerne har solgt inn området på.

Når den siste leiligheten er overlevert og utbyggerne har løpt videre til neste prosjekt, er det vi som bor i området som skal leve og bo med de løsningene man nå vurderer å endre på beslutningen rundt i disse dager. Vi er meningsberettiget og har et krav på å bli hørt. Resultatet av undersøkelsen fremstår som entydig; Gi oss kommunedelplan 2, slik den ble vedtatt i 99.

Forskning på å etablere en by v.s. utvikling av allerede etablerte byer

Vi konstaterer at det til stadighet introduseres at man skal etablere en by på Fornebu. Planrådsgruppen er intet unntak og i den anledning ønsker vi å henvise til forskning på området som underbygger at en byutvikling er meget uheldig.

I USA og Canada har man mange tiårs erfaringer med å etablere såkalte Suburbs. En kanadisk forskningsrapport fra 2013 konkluderer med at dette over hode ikke har fungert etter intensjonen. Tenketanken «Bærekraftig Velferd» bedriver nasjonal forskning og er et politikk nettverk, grunnlagt av Universitetet i Ottawa.

Erfaringene i deres forskning viser at man ikke oppnår de effektene man har planlagt, tvert imot. Konklusjonen er at kostnader blir høyere enn man på forhånd antok både for innbyggerne og for det offentlige, effektivitet, dimensjonering og kapasitet blir ikke som planlagt.

Rapporten sammenlikner hele tiden med en generisk utvikling av allerede etablerte byområder, det er her man kan dokumentere lønnsom byutvikling, fordi det er enklere å planlegge og dimensjonere utvikling i en allerede etablert by, enn å utvikle et område med flere ukjente faktorer og hvor muligheten for feil er langt større. De utbyggingsområdene som klarer seg best, er de som i størst mulig grad ligner på sine omgivelser og hvor utbyggingen er riktig dimensjonert og naturlig passer inn.

  • Kommunedelplan 2 er et produkt av et grundig forarbeid, som har resultert i en god og innarbeidet plan som ikke innbefatter en by.
  • Oppretthold planen kommunedelplan 2, det er i overensstemmelse med denne forskningsrapporten.

Frode Bodstadløkken                         Paal Alme
Ledere for Fornebulandet og Snarøen Vel

One Reply to “Råd fra vellet til kommunen om videre utbygging på Fornebu”

  1. Hei.

    Veldig interessant artikkel fra Fornebuvel!

    Jeg vil gjerne komme med et lite innspill om «suburban sprawl»:
    http://www.ted.com/talks/jeff_speck_the_walkable_city

    Bygger man for lite tett får man nettopp et forstad hvor alle (må) kjøre/r bil fordi avstanden blir for lang mellom diverse funksjoner/til kollektivtransport. «Walkability» er helt avgjørende.

    Et lite innspill til hvordan man lager en attraktiv by:
    https://www.youtube.com/watch?v=Hy4QjmKzF1c

    Lykke til videre! Jeg håper at alle berørte kommer til å jobbe tett sammen slik at det blir et bra resultat til slutt!

    Hilsen,
    Cecilie

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.