Biller og sjøfly på Fornebulandet

15 jun

Om dragehodebiller, jordugler, sanglerker og sjøfly på Fornebulandet. Debattinnlegg i Budstikka 16. juni 2015.Jordugle

Det er mange som ønsker seg en større bit av Fornebulandet. Utbyggerne ønsker å bygge høyere, tettere og flere leiligheter og arbeidsplasser, og særinteresser ønsker å bruke fellesarealene til sin aktivitet. Økt press fra alle kanter medfører et stort press på natur-mangfoldet. Vi som ferdes i området, ser at bare i løpet av de siste to-tre årene så er sjøfugl- og rådyrantallet kraftig redusert.

Hekkingen ved Lagmannsodden ved Lysakerfjorden er borte, og langs Storøya og Lilleøya skjer det samme. Sjeldne fuglearter som jordugle, sanglerke og sandsvaler som hyppig ble observert for to år siden, er nå helt borte.

Både dragehodebiller, rådyr, jordugler og sjøflyene hadde det klart best da det var flyplass. Beskyttelsen flyplassen ga var unik, men historisk.

Hovedårsaken til at dyre- og fuglelivet sakte, men sikkert reduseres kan ikke spores tilbake til annet enn økt utbygging og tilflytting. Du går ikke lenge på tur på Stor- eller Lilleøya før du midt i hekkesesongen møter på løshunder utenfor eiers kontroll – i det siste også innenfor reservatenes gjerder.

Personlig er jeg hverken motstander av settere, dragehodebiller eller sjøfly. Nå er imidlertid tiden inne for alle å revurdere både holdninger, synspunkter og langvarig praksis og tilpasse seg det nye Fornebulandet.

Vi står overfor et historisk paradigmeskifte av dimensjoner. Mer enn 20.000 beboere skal bo og mer enn 20.000 arbeidstagere skal etter hvert arbeide her. Som innflytter på Fornebu har jeg jobbet for å få til bedre miljøvern. Via innbyggerinitiativ, velinnstilte politikere og kommuneadministrasjon har vi fått etablert en vellykket hundepark på Storøya. Hundeparken må nå brukes, og for øvrig så må hundene holdes forskriftsmessig i bånd. Hundeparken er bare ett av mange tiltak og endringer som må til, for å få til et sterkere og nødvendig vern.

Det er mange som kunne tenkt seg de fineste områdene langs sjøen. Tiden for privat bruk av området Kilen Sjøflyklubb har leid har løpt ut, og området må forlates på tilsvarende måte som Båtforeningen OLF måtte fjerne sitt bryggeanlegg i Koksabukta i 2007.

En sjøflyplass er ikke et naturlig element hverken som nabo til en grav-/urnelund ei heller midt i et naturreservat. Departementet har vist et utmerket skjønn i saken. Budstikka har dessverre i minst to ledere harselert over både Fylkesmannens og departementets saksbehandling her.

Å henvise til lang historie av et leid område er ikke lenger relevant. Den overordnede problemstillingen i saken er om nasjonale vernehensyn må vike for hensynet til en privat aktør som har leid et område midt imellom Storøykilen og Lilleøya naturreservat og som nekter å flytte aktiviteten etter at oppsigelse av leieavtalen ble sendt fra Direktoratet for naturforvaltning den 2. januar 2008.

Ordføreren innledet folkemøtet på Fornebu 12.05.2015 med å sitere Fornebuerklæringen: «Den unike naturen og dyrelivet (på Fornebulandet) skal være til glede både i dag og i morgen.» Nå gjenstår det å se om politikerne legger mer enn ord bak løftene om at naturen på Fornebu skal tas godt vare på fremover. Neste del av Fornebuerklæringen begynner med: «Fornebu skal bli et møtested mellom ny kunnskap og gammel klokskap.»

Hvis vi ikke nå tar inn over oss hva som skjer, vil ett av Norges mest naturrike områder gradvis ødelegges for godt av oss som bor og ferdes på Fornebulandet.
Denne saken handler om noe langt mer enn at småkryp og fugler fortrenger et høyst oppegående sjøflymiljø.

Den handler om at politikerne tar «ny kunnskap og gammel klokskap» inn over seg ved å godta departementets vedtak. Videre at den anbefalte buffersonen etableres som ett av flere tiltak for å bevare det lille vi har igjen av det sårbare naturmangfoldet på Fornebulandet.

Frank Roland, Fornebulandet vel

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.